Fra ”jakt-enke” til jeger med hund!

Tekst: Gry, Rune og Dag

Gry Johnsen er 37 år og bosatt i Fenstad sammen med ektemannen Thomas. Sammen har de sønnen Eirik på 12 år. Thomas har lenge drevet med jakt, mens Gry har vært hjemme. Sammen har de tre drevere, Zenta, Ilo og Arron.
Så bestemte Gry seg for at jakt, det ville hun også begynne med. Og Gry hadde en stor fordel, alle muligheter for å bli jeger, og jeger med hund, lå til rette i Fenstad gjennom Fenstad Jeger- og Fiskerforening og jaktterrenget i Fenstad.

Etter endt jegerprøvekurs i regi av FJFF, har hun med støtte fra mann, jegerkolleger og Hundegruppa i FJFF, blitt en jeger med hund.
Vi har snakket med Gry og laget en liten oppsummering av den hyggelige og interessante samtalen:

Gry og Arron

Hvor lenge har du holdt på med hunder og jakt?
Jeg tok jegerprøvekurset i regi av Fenstad Jeger og Fisk i våres, så dette er min første sesong som aktiv jeger. Jakthunder har jeg "vært borti" i noen år nå, i og med at Thomas har jaktet med rasen drever i ca 7 år.

Hva var det som gjorde at du begynte med hunder og småviltjakt?
Vi var 4 jenter som var "jaktenker" og bestemte oss derfor for å ta jegerprøven og være med å jakte. Når det gjelder valg av jakt og jaktform, så fikk jeg det vel litt fra "gubben" som jakter hare og rådyr.

Hvorfor valgte du drever som din rase?
Vi har to voksne drevere her hjemme, Zenta og Ilo som Thomas har jaktet med.
Sommeren 2008 ble første valpekullet etter Zenta født (her i Norge) og vi skulle beholde en valp som jeg skulle ha. Rasen drever har et veldig bra gemytt og er i tillegg en kjempefin familiehund. Rolige inne og snille med barn. Drever er jo en kombihund som jager både hare og rådyr, det gjør det ekstra spennende synes jeg.(drever`n kan også brukes på rev, men det er noe vi ikke bruker våre hunder til)

Din hund Arron er nå ca 1,5 år. Hvordan har du trent han i denne tiden, og hvordan har utviklingen hans vært?
Fra Arron var 8 uker har jeg hatt mange turer ut i skog og mark for å gjøre han skogsvant.
Når Arron var 9 mnd var vi med på dressurkurs sammen med andre jakthunder av rasen finsk støver og elghund. Vi trente blant annet grunnleggende dressur og innkalling. Dette var et kjempefint kurs både for 2 og 4 beinte. Vi fortsatte treningen utover sommeren sammen med Rune og Dosær`n, (da trente vi en del ringdressur også)

Så var det slutt på båndtvangen og vi skulle ut i skogen...
Det ble mange timer med kaffe og en "god bok", men etter en stund ble han mer selvstendig og beveget seg lenger og lenger unna meg. Han snuste på alt fra kvist til elgmøkk, det var veldig spennende å følge med, så etter noen turer ble boka igjen hjemme.
Så kom det noen dager med litt lavere temperatur og da begynte det å skje ting. Arron startet med noen små loser (7-15min) som senere har utviklet seg godt.
To ganger tok jeg Arron med meg til ett harehegn i Enebakk for å prøve å "prege" ham på haren. Andre gang i hegnet "våknet" Arron. Han tok ut haren og gikk en liten stund i los før han mistet haren. Arron jobbet godt på tapet og fant`n igjen. Dette skjedde 3-4 ganger den dagen. Kjempespennende!
Utviklingen hans har vært gradvis bedre, Arron har blitt mer selvstendig og har fått større utslag.
En glad og fornøyd hund med mange turer i skogen, har alle muligheter til å bli en bra jakthund:)

Hvor ofte er du i skogen med Arron?
Jeg er ute i skogen med Arron så ofte som muligheten byr seg.

Hva er dine ambisjoner med Arron?
Mine ambisjoner er at Arron blir en bra jakthund og en god samarbeidspartner i jakten.
Når tiden er inne for det vil jeg også delta på jaktprøver med Arron.

Har du en tur du kanskje kunne skrive litt om?
Søndag 29/11-09
Vi hadde blitt enige om at vi skulle møtes hjemme hos oss kl. 0730. Vi tok en kaffekopp og planla hvor vi skulle slippe denne dagen. Da det var gjort dro vi inn i terrenget i Fenstad. Med meg på turen hadde jeg Vidar, Rune og Thomas. Vi håpet at Arron skulle få sin første hare.
Vi startet med å plassere ut folk der vi trodde det skulle "ture" etter uttaket. Arron jobbet veldig bra. Vi hadde trua for Rune hadde sett hare der tidligere. Arron hadde jobbet ca 30 min da han ble borte for Rune og meg på GPS`n. Vi ble enige om at Vidar og Thomas skulle kjøre litt for å se om de kunne få han inn på GPS`n sin.
Etter hvert fikk vi melding på sambandet om at de hadde funnet han og han gikk i full los. Vidar og Thomas hørte han godt. Arron gikk fort så vi fikk mistanke om at det var rådyr han "tura" med. Og det stemte...
Han hadde "kjørt" dyret i ca 45 min da Vidar og Thomas fikk se dyret. Det var en bukk.( Må vel innrømme at jeg var rimelig stolt av Arron da.) Thomas var så heldig å få se bukken 3 ganger i løpet av losen denne dagen.
Dessverre "tura" Arron og bukken ut av vårt terreng, så det ble med gleden av å høre losen.
Tiden gikk og vi hørte han kjempe bra, et par ganger i løpet av losen hadde vi ham på ca 70 meter. Utrolig artig!
Ca 2 timer ut i losen begynte Arron å ligge et godt stykke bak bukken, men han ga seg ikke. Han hadde også et par små tap, men fant igjen dyret og "kjørte" videre på det.
Etter ca 2 timer og 30 minutter ble vi enige om å koble Arron pga stor trafikk på veien.
Vi sleit litt med å få koblet Arron for han ville jo jage mer. Vi fikk koblet han og da vanket det klapp og masse ros. Vi var alle kjempglade for den fine og ikke minst laaaaange losen han hadde gitt oss denne dagen.

Fredag 11/12-09
I dag bestemte jeg meg for å reise til Lågsjøen med Arron da han har hatt både hare og rådyrlos der tidligere.
Må si jeg hadde et stort håp om en “god los” i dag.
Det var +1 og lett yr som seinere gikk over til lett regn.
Kl.8.00 tok jeg Arron ut av bilen og leide ham med meg inn i terrenget. Vi trengte ikke å gå langt før Arron viste tegn til at det luktet godt, så da var det bare å slippe`n. Han kom raskt i “harefot” så jeg satt meg ned med en kaffekopp. Etter 50 minutter (kl.9.20) satte Arron i et hyl og hara`n var på beina. Uttaket var ca 40 meter i fra meg så jeg hadde “trua” på at jeg skulle få se hara`n, men nei det fikk jeg ikke.
Losen gikk og hara`n tura heldigvis greit fram, stort sett innen hørehold hele tiden.
Jeg sitter spent og følger med på GPS peiler`n, nå er Arron og hara`n 1,2 km fra meg og jeg kan bare så vidt det er høre Arron av og til, så jeg bestemmer meg for å bevege meg i retning losen.
Etter en stund kan GPS`n fortelle meg at det har snudd og nå hører jeg Arron bedre og bedre. Mens jeg står og hører på losen kommer det to karer med en beagel. De hadde stått lenger ned i terrenget og hørt Arron de også. Mens vi snakket kunne vi høre at losen gikk og at det turet fint i nærheten. De fortalte at de hadde tenkt å slippe beaglen, men i og med at Arron gikk i los så dro de heller lenger inn i terrenget for ikke å ødelegge for Arron. Må jo si at jeg satt kjempestor pris på det.
Nå var klokken blitt 10.55 og losen gikk fortsatt, men nå hadde han noen små tap, men etter en stund fant han hara`n igjen og” kjørte på “ Når klokken var ca 11.30 hadde Arron igjen tap og denne gangen var det vanskeligere å finne igjen hara`n.
Dette hadde været en fin tur i skogen og jeg ser nå: Mange turer ut i skogen = resultater etter hvert. Vi må bare være tålmodige med hundene våre og la dem få tid på seg, så skjer det saker og ting etter hvert.
Jeg vil avslutte med og takke Arron for enda en fin tur ut i skogen og vet vi får mange flere etter hvert, kanskje også med hare i sekken.

Arron har gjennom høsten utviklet seg meget bra, og den 22.12.09 meldte Gry han på Jaktprøve:
Startet i dag på ÅP med Arron.
Vi brukte “Fenstad skauen” som terreng og dommer var Rune Ullerlien.
Det var -10 og hadde snødd litt i løpet av natta, noe det fortsatte med utover dagen.Vi slapp Arron kl. 08.00 og det tok ikke lange tiden før han gikk i hare fot. Kl.10.25 tar han ut haren. Da det ligger en del snø på skauen og vi er i et litt kupert terreng bestemmer vi oss ganske raskt for å bevege oss i retning av losen. Mens vi beveger oss får vi se mye harebeitinger, både fra i natt og tidligere netter. Ikke vanskelig å forstå da at det tok litt tid å få hare`n på beina i dag.
Vi plasserte oss på en topp og der i fra kunne vi høre losen godt. Arron lå et godt stykke etter haren og han hadde noen små tap på under 5 min. Losen gikk og etter en god stund hadde han et lengre tap, men jobbet godt og fant igjen “pusen”. Vi hadde igjen måttet bevege oss i retning losen.
Losen fortsatte og vi kunne da bare sitte og høre. Så ble det et tap igjen og denne gangen viste det seg at det ikke skulle være så lett for unghunden. Arron fant da ikke igjen haren.
Denne dagen ble det 73 losminutter og 2ÅP for Arron noe jeg er godt fornøyd med.

Takk for samtalen, Gry! Det blir moro å følge deg og Arron i tiden som kommer!