TIURLEIK

NYTTIGE TIPS

FOR EN VELLYKKET TUR PÅ LEIK

Tekst: Audun Klauseie

Når dagene begynner å bli lengre og snøen sakte men sikkert har begynt å smelte melder det seg en liten kribling i en jeger og natursjel. Nå begynner tiden å nærme seg for årets store opplevelse i skogen, tiurleiken. Å oppleve en tiurleik på nært hold en stille og trolsk morgen i skogen er bare helt fantastisk. De som ikke har vært ute en natt /morgen på tiurleik vet ikke hva de har gått glipp av. Eneste ulempen med leik er at man blir avhengig av det... Jeg ønsker her og gi litt informasjon jeg har tilegnet meg ved litteratur eller lært selv på den harde måten.

Som kjent er tiuren nært knyttet til ”sitt” område i skogen og vil nesten alltid oppholde seg der. Dersom man kikker på et kart med en leik inntegnet, vil leiken være sentrum av en kake. Hvor hvert kakestykke utgjør området til en ”sjef/gammel” tiur. Innenfor området sitt vil en gammeltiur godta ung tiurer men ingen andre gamlinger.

Når leiksesongen nærmer seg vil alle gammeltiurene nærme seg sentrum av kaka. De vil holde seg på sitt eget territorie og markere og beskytte dette. Tidlig i leiksesongen er det sjelden at det kommer til kamp mellom tiurer. Det er først når røyene inntar leiken i ”høneuka” at temperaturen øker betraktelig. De aller yngste tiurene vil holde seg i bakrunnen, men det vil alltid være noen ungdommer som prøver seg. Som oftest er dette lett match for en erfaren gammeltiur. Det største delen av adferden til tiuren på leiken er en form for imponeringsspill. Blir ikke rivalen imponert styrken og skremt bort vil neste fase som er en trusselfase inntreffe. Først vil de starte med nebbfekting og prøve og hakke hverandre i halsregionen. Det har skjedd at tiurer har fått øyne stukket ut i denne fektingen. Om en av tiurene skulle få tak i halsskinnet til den andre vil kampen bli mer alvorlig. Den angrepne vil prøve å flykte fra stedet ved å fly, men han vil sitte fast. Man kan da få et vingeknoke slagsmål. Lyden av disse slagene høres veldig godt og en skulle tro at tiurene lett ble skadet, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene at noen dør.

Før man kommer så langt som jeg har beskrevet over, må man ha gjort hjemmeleksa si på forhånd. Skal man lykkes på leik er det noen punkter som man må følge og noen man bør følge. Nedenfor prøver jeg å liste opp noen av de punktene jeg selv tar hensyn til når jeg skal ut på leik.

1) Leikplassen
Først må man finne en leikplass hvor tiuren spiller.

Er man heldig vet man ellerede om en kjent leikplass. Gamle leikplasser som ikke har vært berørt av avvirkning kan ha eksistert i ”manns minne” Det finnes leikplasser som har eksistert i 100 år. Kjenner man ingen leikplass er det bare og finne frem kart, linjal og passer. Skogsområder mindre enn 1-2 km2 som er avgrenset av dyrket mark, plantet ungskog eller vannlater vil mest sannsynlig ikke inneholde en tiurleik. I et skogsområde med en variert mosaikk preget struktur kan man annta at det ligger tiurleiker med ca. 2km avstand. Dersom man kjenner til om området inneholder myrmark/gammelskog, furuskog med fjell eller furomoer som passer for leik.

Har man nå funnet noen aktuelle områder er det bare å stryke til skogs i mars eller i begynnelsen av april når det er snødekke. På denne perioden av året vil tiuren ha nattrærne sine i nærheten av leiken. Under nattrærne vil det være en pen haug med ”tiur-pølser”. Dersom det i denne haugen med avføring finnes litt flytende (eller størknet) avføring er dette tiurens blindtarmstømming. Dette gjør tiuren en gang pr. døgn og vanligvis på morgenen. Etter å ha funnet et nattre søker man rundt i terrenget for å finne flere nattrær. Har man funnet 3-4 forskjellige nattrær kan man regne med at et leikområde er funnet.

Neste trinn er å innfinne seg på dette området ved solnedgang. Innen 30-60 minutter etter solnedgang vil man kunne høre vingesus og landingsbrak fra tiurer som tar ”kvisten”. Det er viktig at man står helt stille så man hører retningen og hvor langt unna de forskjellige tiurene lander (Å retningsbestemme i skogen er mye enklere stående enn sittende). Det er en stor fordel om man er ute en stille kveld uten vind. Ved å gjøre dette kan man finne sentrum av leiken. Nå har man funnet leiken og neste trinn er å lage et kamuflasje skjul som man kan overnatte i.

2) Kamuflasje
Skal man på tiurleik må man overnatte på stedet i en god kamuflasje. Desverre er det mange som overnatter under åpen himmel eller med dårlig kamuflasje. Ved den minste bevegelse er du oppdaget og leiken ødelagt denne morgenen. Spesielt ille er den om dette finner sted i høneuka når parringene skal skje. Tiurleik er tidkrevende og har man ikke tid til å være inne i kamuflasjen et par timer før solnedgang for så og holde seg der til neste dag. Har man ingenting på tiurleik å gjøre. Tiuren kan spille og oppholde seg på leiken til langt på dag. Selv har jeg opplevd å ha tiur rett utenfor teltet til 12-13 tida på dagen.

Som kamuflasje kan man bruke telt, og da helst et kamuflasjefarget eller grønt telt, eller en barhytte. Skal man bygge en barhytte er det viktig å ikke ta materialer fra nærområdet til leiken. Øksehogg på leiken vil også effektivt sette en stopper for leiken neste morgen. Selv bruker jeg forvarets deltduker som jeg knepper et kamuflasjetelt av. Disse dukene er å få kjøpt på uniformsutsalg for ca kr. 50 pr. stk.

For at teltlivet skal bli så behagelig som mulig er det en fordel om teltet er så stort at man kan sove der. Etter så mange timer i telt må man også regne med at det vil melde seg noen kropslige behov etterhvert. Da er det viktig å ha tenkt på dette før nøden er som størst. Å bevege seg ut av kamuflasjen for å strø er ikke aktuelt.

 

Det er lov med litt kos i teltet før man kryper ned i soveposen for natten. Her koser Knut seg med en liten skarp en i teltet kvelden før vi legger oss. Spente på hva vi vil oppleve morgenen etter.

For å våkne om morgenen bruker jeg vekkerklokke. Man skulle tro at tiuren reagerer på dette men det går helt fint.

Dersom man mot formodning ikke har mulighet til å innfinne seg i kamuflasjen før solnedgang kan man ankomme mens fuglene sover. Det er da viktig å bruke en kraftig lommelukt som tennes langt utenfor leikplassen og gå rett på kamuflasjen. Her må man ikke smyge rundt å prøve å være stille. Kun rovdyr er ute å sniker. Tiuren er ikke så redd dersom den hele tida hører deg godt og ikke blir usikker på hvor du er på vei. Slukk lykta rett før du går inn i teltet.

3) Når spiller tiuren
Dersom været er godt kan de på våre trakter begynne allerede i slutten av februar. Størst aktivitet er det dog i siste halvdel av april og kanskje litt ut i mai. Etter parringen har funnet sted vil aktiviteten på tiurleiken dabbe av. Om noen røyer ikke ble befruktet eller at eggene ble tatt tidlig vil det bli en ny parring ca 14 dager etter første parring.

Været spiller også inn på hvordan spillet på leiken blir. Er det noe tiuren missliker så er det vind. Ved mye vind vil det ikke bli noe spill på leikplassen. Tiurene vil være i området men de vil bare gå rundt og observere og beite. Mye og løs snø skal også være negativt for spillaktiviteten.

4) Oppførsel på leiken
Som tidligere nevnt er det viktig med god kamuflasje. I tillegg må vi huske at tiuren tilbringer natta på leikområdet så noe kveldsbål er utelukket. På tur inn og ut av leikområdet må man forsøke å gå der som man forstyrrer minst. Mao ikke gå rett over leikens sentrum. Man må også være så stille som mulig for ikke å skremme tiuren. En god kikkert er et fantastisk hjelpemiddel for å komme enda tettere på tiuren og anbefales på det varmeste.

5) Tiurens spill
Størstedelen av spillet er en form for oppvisning av egen prakt. Det hele starter med noen forsiktige enkelt knepp fra nattekvisten etterhvert kommer kneppene tettere og etter en stund kan man høre klunken (kork-ut-av-flaska lyd). Når det blir riktig intenst vil kneppingen og klunkingen avsluttes med filingen.

Når tiurene tar bakken er det med et skikkelig vingebulder for å markere seg. De kan også gjøre flakse-hopp for å imponere røyer og andre konkurrenter.

Imponeringsadferden kjennetegnes ved de strittende halsfjærene, nebbet er rett oppover og stjerten er spent ut i en stor vifte. Det er denne posituren de fleste kjenner fra bilder.

Jeg håper dette har gitt dere inspirasjon til å ta en tur i vårskogen og oppleve vårens store konsert. I de siste årene har jeg tatt med fotoapparat og videokamera i skogen for å forevige de vakre øyeblikkene. I starten kan det dog være lurt å bare sitte å nyte leiken istedet for å konsentrere seg om bildeutsnitt etc.

Dersom man ønsker å lære mer om tiuren og røyas liv og levnet anbefales det å gå på biblioteket og låne boka ”Storfugl – Tiur og røy” av Ingemar Hjorth. Denne boka er desverre utsolgt så den er vanskelig å oppdrive. Om noen skulle ønske kvitte seg med et eksemplar er undertegnede meget interessert.

Mvh

Audun Klauseie